Samene er Norges urfolk. De skiller seg genetisk fra de andre europeerne, og er kanskje etterkommere av de første menneskene som en vakker dag kom til Nord-Skandinavia for ca. 12 000 år siden.
Den tradisjonelle same lever av reindrift, fiske og småbruk, men det er svært få som nå i 2009 gjør dette. Samene lever for det meste i nord-norge, serlig kautokeino og omegn, men strekker seg helt ned til Hedmark i små grupper.
Ordet same kommer av den skandinaviske formen av det samiske ordet sápmi, som betyr nordsamisk, eller saemie, som betyr sørsamisk. Før i tiden ble samene kalt finner og lapper, og språket derfor lappisk, men etter som samene oppfatter dette som en nedsettelse, kaller vi de i dag bare samer.
Det er ikke ført nøyaktig statistikk over hvor mange samer det finnes, men både Russland og Finnland har prøvd å ført litt statistikk, og ifølge Rassmusen 1999, sovjetisk statistikk for tall i russland, finnes det omtrent 1 600 i Russland, 7 000 i Finland, 17 000 i Sverige og 40 000 i Norge. Altså er det flest samer i Norge.
Det området de lever på, kalles sameland, eller sámpi på samisk. Samene har det samiske flagget til felles, uansett hvor de bor i hvilke land. Det har de samiske fargene rødt, grønnt, gult og blått, og har en sirkel, der den blåe halvsirklen symboliserer månen, og den røde halvsirkelen solen.
Tradisjonelt bruker samene ett fint, samisk antrekk, samedrakten. De er også kjent for sin musikksjanger "Joik", der en kjent samisk sanger er Mari Boine.
Same har en egen nasjonalsang, som er «Sámi soga lávlla», og ble skrevet av Isak Sabas. Samefolkets store dag er 16. februar, som er til minne om det første landsmåtet, der de for første gang ble samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. Dette møtet ble holdt i Metodistkirken i Trondheim i 1917, men ble ikke feiret før 1999.
Det finnes to store norkse filmer som handler om samene. Det er «Veiviseren» fra 1987 og «Kautokeino opprøret» fra 2008, der den kjente samen Mikkel Gaup spiller i begge. For å vite mere om samene, se disse filmene, og se på disse kildene:
http://no.wikipedia.org/wiki/Samer
http://introbokmal.cappelendamm.no/c26398/artikkel/vis.html?tid=26552
Den tradisjonelle same lever av reindrift, fiske og småbruk, men det er svært få som nå i 2009 gjør dette. Samene lever for det meste i nord-norge, serlig kautokeino og omegn, men strekker seg helt ned til Hedmark i små grupper.
Ordet same kommer av den skandinaviske formen av det samiske ordet sápmi, som betyr nordsamisk, eller saemie, som betyr sørsamisk. Før i tiden ble samene kalt finner og lapper, og språket derfor lappisk, men etter som samene oppfatter dette som en nedsettelse, kaller vi de i dag bare samer.
Det er ikke ført nøyaktig statistikk over hvor mange samer det finnes, men både Russland og Finnland har prøvd å ført litt statistikk, og ifølge Rassmusen 1999, sovjetisk statistikk for tall i russland, finnes det omtrent 1 600 i Russland, 7 000 i Finland, 17 000 i Sverige og 40 000 i Norge. Altså er det flest samer i Norge.
Det området de lever på, kalles sameland, eller sámpi på samisk. Samene har det samiske flagget til felles, uansett hvor de bor i hvilke land. Det har de samiske fargene rødt, grønnt, gult og blått, og har en sirkel, der den blåe halvsirklen symboliserer månen, og den røde halvsirkelen solen.Tradisjonelt bruker samene ett fint, samisk antrekk, samedrakten. De er også kjent for sin musikksjanger "Joik", der en kjent samisk sanger er Mari Boine.
Same har en egen nasjonalsang, som er «Sámi soga lávlla», og ble skrevet av Isak Sabas. Samefolkets store dag er 16. februar, som er til minne om det første landsmåtet, der de for første gang ble samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. Dette møtet ble holdt i Metodistkirken i Trondheim i 1917, men ble ikke feiret før 1999.
Det finnes to store norkse filmer som handler om samene. Det er «Veiviseren» fra 1987 og «Kautokeino opprøret» fra 2008, der den kjente samen Mikkel Gaup spiller i begge. For å vite mere om samene, se disse filmene, og se på disse kildene:
http://no.wikipedia.org/wiki/Samer
http://introbokmal.cappelendamm.no/c26398/artikkel/vis.html?tid=26552
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar