For 30 år siden, hadde ikke samene noen rettigheter i Norge, nå har de fått det, og noen tror det kommer til å bli en rein samisk stat.
Like utenfor Alta, på jorde til Gammelsetra i Tverrevdalen, etter Aftenpostens forespørsel, har de to bøndene Ola Losvar og Tor Arne Mannsverk, eierne av jordet, og har mistet avling, og de to samene Josef Per A. Sara og Iver Aslaksen Sara, som eier reinen som ødela avlingen, møttes, selv om de var helt ukjente for hverandre.
Det har blitt ett stort problem, serlig i Vest-Finnmark der det er enormt med rein, at det blir konflikter mellom reindriftsamene og bøndene. Dette er ingen global krise, men en veldig stor og viktig lokal krise, som gjør at rein kanskje med tiden må flytte sørover, og det blir likt der og, hvem veit? Ikke jeg!
Reindriften har kommet helt ut av kontroll på grunn av mangel på beite. - Reinen går på skog og
dyrket mark, og vi føler oss maktesløse, forteller leder av Bondelaget i Alta, Jørn Suhr til Aftenposten, som nå prøver å få slutt på konflikten med dette møtet mellom samene og bøndene på jorde. Etter Alta-aksjonen hvor samene fikk egene rettigheter, har ikke staten enda turt å ta tak i reindriften pågrunn av frykt for å bli stemplet som rasistisk mot samene.
Det har værken blitt slosskamp eller blitt trekt våpen på jorde, enda, men nå, som også i fjor vår, kom flokker på 40-50 reinsdyr ned fra fjellet, og ut på bøndenes jorder. Dette er noe bøndene liker svært dårlig, pågrunn av at de dyrker for til sine dyr, som blir spist opp av disse reina. Bøndene føler seg makteløse, og gir skylden til samene, som de tror er kun ute etter makt og mere rettigheter. De tror derfor det en dag kommer til å bli en samisk stat, noe ikke jeg tror.
Forholdet mellom samer og bønder er ikke veldig bra, slik det va før i tiden. Før kom samene ned til bøndene for å kjøpe melk, ost osv, i bytte mot kjøtt, og det va heller ikke like mange rein den gangen.
–Det er jo veldig synd hvis noen skal lide av reindriften. Vi må bli enige om hvordan vi skal gjøre dette. Jordbruk og reindrift har jo levd side om side i generasjoner, forteller samen Josef Sara.
-Vi kunne sette opp midlertidige gjerder, så reinen ikke kom hit ned. Som en siste utvei. Vi kan stille med gjerder, sier Josef.
De to bøndene ser på hverandre. Ja, det er de fornøyd med. Det er en anelse om en løsning på konflikten.
Men, gjerder er et stridstema i Finnmark. Gjerdene, som skiller reinsflokkene fra hværandre. Gjerder, som skal verne områder mot rein. På tusener av kilometer med gjerder i alle kroker og berg over hele Finnmarksvidda. Og over 600 kilometer med ulovlige gjerder, som ingen hittil har fjernet. Hmm...
Ordfører Geir Ove Bakken i Alta går en tur til en ulovlig inngjering. –Se hvordan det ser ut. Sånn er det kilometer på kilometer oppe på vidda. Jeg tør ikke tenke på hva Finnmark går i møte. Det tar mange tiår før dette gror til igjen, og jeg er bekymret for forørkningen av vidda og hvordan
det vil se ut her om 10-20 år. Dette er dramatisk. Nå må Regjeringen vise politiske muskler og få ned reintallet. De kan jo komme hit å se hvordan det ser ut, sier den triste ordføreren og ser på skillet mellom en fin og luftig mose, med lyng og busker rundt på den ene siden av gjerdet, og jordskorpa på den andre. Han mener økologien i finnmark, og hvordan den vil se ut om 10-20 år er svært viktig, og vil redusere antall rein, og ta oppgjør med inngjerdingene.
Hvordan skal dette gå? Blir hele Finnmark til slutt ett eneste lag med jord? Blir det slutt på grønnt? Slakter staten tusener av rein, og samene mister det de lever av, og dør ut? Blir det en dag flere rein enn mennesker i Norge? Kommer samene til å dominere over Norge? Hvem vet? Ikke jeg!
Noe samene er svært uenig i, er dette med vindmøllene. Serlig sør-samene i trøndelag er svært uenig i at dette skal bli noe stort. Det er planer om å bygge mange hundre vindmøller rundt Trondheimsfjorden, og dette liker ikke samene i det hele tatt. Dette tilfellet er det en lokal miljøkonflikt, men alt i alt er det en global. 
